Helseflyktning

Om 2 dager drar jeg igjen til Tyskland for å få medisinsk behandling mot Borrelia/kronisk borreliose. Jeg har rett og slett blitt en helseflyktning. Her hjemme er det ingen hjelp å få, og når jeg tydelig reagerer på antibiotikabehandlingen jeg får har jeg ikke noe annet valg enn å fortsette litt til. Med håpet om å bli helt bra.

Det har vært stille på bloggen de siste par ukene. Jeg følte meg for et par uker siden noe bedre og kunne skrive mer på pc, men så ble jeg verre igjen. Symptomene og smertene varierer og svinger mer i tillegg til en rekke økende muskelrykninger. For de av dere som er “nye” og ikke har lest tidligere innlegg om mine plager, er dette typisk tegn på at bakteriene i kroppen blir drept og at de skiller ut toksiner/giftstoffer i blodbanen som igjen skaper slike variasjoner og forverringer i perioder. I tyskland har jeg fått diagnosen kronisk borreliose, men her til lands er jeg frisk. Sett bort ifra alle plagene jeg har og at jeg ikke kan stå mer enn noen få minutter før smertene blir enorme. Jeg holder det i sjakk så godt jeg kan med infrarød badstue, godt kosthold, mye vann og trening – i tillegg til antibiotika som jeg nå har gått på av ulike typer i 9 måneder.

I sommer fikk jeg 2 måneder intravenøs behandling med 3 injeksjoner i uken. Jeg ble verre og fikk mye herxheimer reaksjoner, som er en positiv del av forløpet mtp forbedring på lang sikt. Nå skal jeg ned til Tyskland for å få videre intravenøs behandling – denne gangen 3-4 injeksjoner daglig! Det er mer effektiv, større opptak i kroppen og skåner i tillegg mage/tarm. Bedre med en kortere og mer effektiv/intensiv behandling enn å dra det ut over mange måneder, og år slik det har blitt til nå fordi man ikke har fått den rette behandlingen her hjemme. Så nå har jeg blitt helseflyktning rett og slett. For å bli bra. Det er i hvert fall det eneste som ikke er utprøvd og jeg kjenner selv på kroppen at den reagerer på antibiotikaen og at det er veien å gå. Siste par ukene har jeg hatt tiltakende forekomst av muskelrykninger i kroppen og det tar jeg som et godt tegn. Noe skjer!

Pc’en blir selvsagt med med på turen og jeg vil jobbe som jeg pleier der nede fra. Ingen fare!

Jeg er fast bestemt på at 2014 skal bli mitt år! <3

Her er litt bilder fra den siste tiden.

Hjemmelaget eplesyltetøy – oppskrift kommer senere! Mannen slo også til med hjemmelaget eplekake i ekte “Line Marion” stil i helgen som var. Oppskrift kommer på den også! Mmmm!

Første kinobesøket med Matheo Emilian som fyller 3 år i november. Vi så filmen Fly, og det gav definitivt mersmak – selv om han bare holdt ut første timen. Så neste gang blir det en kortere film. Og begge godguttene mine i hjemmestrikkede Mariusgensere fra min manns tante. <3

Store kontraster. Jeg trener og holder kroppen i sjakk så godt som mulig 4 ganger i uken – samtidig skal jeg nå ha intravenøs behandling med antibiotika m.m. med 3-4 daglige injeksjoner i hvert fall de neste 4 ukene. Det gjenstår å se hvordan kroppen reagerer og hvor mye jeg orker å trene da. Men trening er en viktig del av behandlingen. Jeg er i hvert fall optimist!